Mat i havet – noe å tenke på for de som skal investere

Disse prosjektene kan revolsujonere oppdrettsnæringa” på NRK.no.
Tidens Krav om Marin Arena-møtet i Kristiansund.

Rundt 130 påmeldte er ny rekord for Marin Arena-møtene i Kristiansund. Foto: Tormod Ellingsen

Rundt 130 påmeldte er ny rekord for Marin Arena-møtene i Kristiansund. Foto: Tormod Ellingsen

Marin Arena sine sider.

Halsa næringsforening deltok på første halvdel av “Marin Arena” i Kristiansund i dag. Rundt 140 påmeldte er ny rekord. Det viser at interessen for produksjon av mat i havet (og alt tilhørende) er stort. Det viser også kanskje at mange her på Nordmøre “snuser” på nye markeder for tiden.

Næringsforeningen skulle gjerne sett flere Halsa-bedrifter på et såpass stort og viktig arrangement. I følge arrangørene skal relevant bedrifter i Halsa ha fått invitasjon. Mini-konferansen ga en rekke ideer til hvordan næringsliv i, og tilknyttet, havbruk kan satse fremover. Det er en rekke nye måter å være med på denne verdiskapningen på. Ikke minst er det spådd at miljømessig bærekraftig oppdrett vil vokse betydelig. Både på selveste oppdrettsteknologisiden og på fôr-siden.

Grønn vekst i blå næring

Noe av de tydeligste signalene fra dagens samling er at det ligger planer for stor vekst i produksjonen av mat i havet. MEN det må skje på en bærekraftig måte. Synnøve Helland fra forskningsmiljøet NOFIMA (CtrlAqua) kunne fortelle at det ligger planer om produksjon av 5 millioner tonn laks i Norge innen 2050. Det er en sterk vekst. Allerede i dag eksporteres laks for omlag 80 milliarder kroner.2016-01-13 18.39.50

Helland mener næringen har tre hoved-“pilarer” som må pleies: Økonomisk, miljømessig og sosial. Hennes klare påstand er at det miljømessige og sosiale er vaklende. Det kan, på litt sikt, bli et stort problem. Også økonomisk.

Derfor er det viktig å få kontroll på luseproblematikken (det største problemet i følge næringen selv), fôrproduksjon, for høy dødelighet hos laksen (16% i snitt) og rømming, mener Helland.

“Den økonomiske bærekraften sliter nå som følge av at den miljømessige bærekraften nå er på vaklende grunn” – Helland

I dette ligger det store muligheter for en kommune som Halsa. Teknologi for å bekjempe lakselus kan finnes opp, utvikles og produseres hos oss. Produksjon av fôr som gjør biomasseregnskapet bedre, som for eksempel algeproduksjon eller kanskje slam eller avfall fra annen produksjon. Kanskje cellulose (tremasse) er det fremtidige fôret?

Halsa har også en flott beliggenhet for forskning på mange av disse feltene. Vi ligger midt i oppdrettskysten og vi har anlegg for alle stadier av en laks´ liv. Og kanskje skal vi drette opp andre fisker/dyr enn laks også? Kveiteoppdrett finnes, for eksempel, allerede i Halsa.

Halsas fjordområder bidrar gjennom Lerøy, Lerøy Aakvik, Salmar og ED Akva sine anlegg med matproduksjonen. Nå kan næringslivet hente enda større verdier ut av denne produksjonen ved å både nyttegjøre posisjonen vår bedre og være med på fremtidens oppdrettsløsninger.

Allerede er det forsket på lakselusproblematikken i Halsa. Lusa koster nå næringen 4-5 kroner per kilo laks, i følge Helland. Det er derfor store summer å spare på å finne rimelige og miljøvennlige løsninger på luseproblematikken. Lukkede anlegg og mekanisk fjerning av lus er stikkord her, men hvem vet vel hvilke løsninger Halsas innovatører kommer med fremover…?

Lukkede anlegg tenkes hovedsakelig på to måter: Fullstendig lukket syklus (først smolt opp til 70 gram på land, så to faser i lukket sjøanlegg – 70 gram-1 kilo og 1 kilo til slaktevekt/5 kilo) eller delvis lukket linje med smolt i lukkede anlegg på land og deretter fasen opp til 1 kilo i lukkede anlegg på land/i sjø.

Flere løsninger på dette, inkludert havmerder, testes nå ut på Smøla. Det er flott. Oppdrettsinnovasjonen skjer i vår region. Men det er en rekke ubesvarte spørsmål og fremtidige behov. Alt fra forskning på fiskens reaksjoner på dette til produksjon av fremtidens enda mer holdbare utstyr for havforhold. Halsas næringsliv bør altså nytte denne muligheten.

Også eksperimentering med mer brakkvann i produksjonslinja er nå i gang. Mye kan tyde på at også det gir gode resultater. De foreløpige resultatene på lukkede anlegg i sjø viser at overlevelsesraten er 98%, fôr-utnyttelsen er langt bedre og luseproblematikken er borte. I tillegg åpner det nye muligheter for bruk av slammet fra oppdretten.

2016-01-13 18.19.17For at Halsa skal være med på den ventede veksten fremover må vi jobbe for å bli et foretrukket område for å drive forskning i. Vår dyktige mekanisk-teknologiske bedrifter er allerede på innovasjonssporet. Det trenger vi enda mer av.

Og tiden er inne for å investere. Kan Halsa bli stedet for Midt-Norges første og nye storprodusent av fôr, for eksempel? Kanskje et miljøsertifisert fôr?

EU går tungt inn

Minner også om fylkets nyopprettede stilling som skal hjelpe bedrifter (og andre) med å koble seg til forskningsmidler fra EU for å blant annet forske på bærekraftig matproduksjon i havet. Her er det STORE midler ute og går.

Det er penger i grønn oppdrett fremover, skal vi tro talerne på dagens samling. Det hadde kledd Halsa godt å være med i forkant av denne utviklingen. Vi må smi nå.

Programmet for Marin Arena-samlingen.

Bildegalleri: