Næringsforeningen på Mørekonferansen 2015

Parken hotell i Ålesund

Parken hotell i Ålesund

Den 24. november er Halsa næringsforening på Mørekonferansen 2015. Årets tema er “tid for å skape” og konferansen handler mye om næringsutvikling i fylket. Noen hovedpoeng blir oppdatert i denne artikkelen utover dagen.

Oppstart klokken 10.00.

10.00: Innledning v/Fredrik Steen
10.10: Åpning ved fylkesordfører Jon Aasen
10.20: “De økonomiske utsiktene” ved sentralbanksjef Øystein Olsen
11.05: “Blå politikk for grønne byer” ved statssekretær John-Ragnar Aarset
11.45: LUNSJ
12.40: Fredrik Steen
12.50: “Skiftende kompetansebehov” ved direktør i Teknologirådet Tore Tennøe
13.25: “Internasjonale trender som påvirker Møre i fremtiden” ved trendforsker Ståle Økland
14.00: Pause
14.20: “Reisevaner, miljøvennlig transport og utfordringer for småbyene” ved forskningsleder Aud Tennøy (TØI)
14.55: “Nye tider, nye ideer” ved daglig leder i Civita, Kristin Clemet
15.30: Slutt

Jon Aasen:

  • Samferdsel er viktig: “Det er ikke bare det at ferger er et hinder, de er kjekke å ha, de koster oss 150 MNOK mer enn hva vi får igjen for å drive dem. Fergene må finansieres slik at de ikke er en ulempe for oss”.

    2015-11-24 12.42.07

    Årets motiv er en løvetann

  • “Verftsnæringen kan kanskje få i oppgave å innovere bedre og billigere ferger for fremtiden. Dette er en del av vår konkurransekraft, og denne innovasjonen er kanskje vi burde foredle akkurat når ting er som i dag”

Øystein Olsen:

  • Møre og Romsdal er et økonomisk viktig fylke
  • Det er ikke mulig for et lite land som Norge å ha et rentenivå som avviker vesentlig fra utlandet, og internasjonalt er renten lav nå
  • Oljen har vært, og er, enormt viktig for oss og nå har vi noen utfordringer fordi pilene for den bransjen peker litt ned igjen
  • Ny beslutning om renten i Norge i desember og prosessen er i gang nå
  • Lave renter internasjonalt
    • Det var en voldsom smell som traff internasjonal økonomi i 2008 og tvang en lav rente enda lenger ned
    • Det er lav vekst som har gitt lave renter
    • Jevnt rentefall fra 1981 til i dag i G5-landene

      "Temp" gis ut av fylkeskommunen og handler om næring i fylket

      “Temp” gis ut av fylkeskommunen og handler om næring i fylket

    • En av grunnene er at befolkningen i disse landene har blitt eldre og det fører til mindre arbeidskraft og deretter lavere produktivitet og påfølgende lav rente. Økt sparevilje er med som grunn. Sparing fører til mindre investering.
    • Krisen som kom, dels som følge av vekst basert på gjeld, vedvarer – også nå i Norge
    • Renten ble fort satt ned når veksten snudd. Ned mot 0. Og der har den blitt enn så lenge
    • Erfaringen fra tidligere liknende kriser er at det tar mange år å komme tilbake
    • Det er mange land i verden som har opplevd en langt bedre utvikling, de såkalt fremvoksende landene, og det er gjerne land som ikke har hatt samme økonomisk vekst tidligere. Eks. Kina som har hatt vekst på 7-12% per år i snart 20 år
      • Men veksten i mange av disse økonomiene har vært avtakende i de aller siste årene
      • Det handler spesielt om land som Tyrkia, Indonesia, Russland, Brasil i tillegg til en rekke mindre land. Kina og India holder fortsatt god vekst. Dette handler også en del om råvareprisen.
    • Import til fremvoksende økonomier faller sterkt fra 2012 til i dag. Det viser fallende økonomisk vekst i disse landene. Med et unntak av Kina som har blitt langt bedre på å støtte seg på innenlands økonomi.
      • Kina jobber med å få økt forbruket hos sine innbyggere. Der er det personlige forbruket langt mindre enn i f.eks. Norge.
    • Sentralbankene verden over har reagert på denne lave økonomiske veksten ved å sette ned renten, men har hele tiden hatt planer om å øke den. Det har ennå ikke skjedd.
  • Oljeprisfallet:
    • Oljeprisfallet skyldes særlig nesten en “eksplosjon” i tilbud av olje, blant annet som følge av økt produksjon av “skifer-olje” i USA, Saudi-Arabisk ølning og annen økning. I tillegg til lavere økonomisk vekst.
  • Finanspolitikken i Norge er ikke påvirket på kort sikt, mye på grunn av at “Oljefondet” dekker inn norsk underskudd på statlig nivå enn så lenge.
  • …men petroleumsinvesteringene har nådd toppen. “Veksten blir negativ” i årene som kommer.
  • Norsk økonomi er solid. Lav arbeidsledighet,
  • …men det er noen signaler som tyder på endring.
  • Lønnsveksten er lav nå og blir trolig rundt 0 i kommende år.
  • Også kronekurs skal ned, oljepris være lav og ledigheten kommer til øke
  • “Når inflasjonsforventningene er godt forankret, så kan det hjelpe på “snuoperasjonen”, og her har Norge en fordel. Det har dels skjedd i Norge – pengepolitikken har understøttet utviklingen i oljeinntekter gjennom blant annet lavere renter
  • SPM: “Hvilken verdi har et oljefond når det er penger som ´står i ro´?”
    SVAR: “Det er bra avkastning på dette fondet – 4%. Det er ikke slik at Norge bare sparer finansielt. Vi realinvesterer i blant annet veier og annet innenlands. Og så er det slik at det over tid er privat sektors vekst som skaper en økonomi. Når `Norge` har bestemt seg for hva de skal realinvestere, som Norge har gjort, så plasserer man pengene eksternt. Akkurat som en familie plasserer i en bank, så må Norge plasserer pengene eksternt, i vårt tilfelle gjennom `Oljefondet`”.
  • SPM: “Hvor skal neste vekst komme fra, som hjelper Norge videre?”
    SVAR: “Det skal nok mye til at vi får samme vekst som etter krigen, særlig på grunn av den aldrende befolkningen i OECD-land. Veksten globalt kommer nok i andre voksende økonomier. Veksten i land som Norge blir nok moderat. Og må egentlig en vekst være 2-3%? Eller kan den være lavere. Den må nok noe høyere enn den er nå, men den kommer nok ikke tilbake til det nivået en har hatt de siste 10 årene”.

John-Ragnar Aarset:

  • “Vi er et høykostland og det å redusere utgifter ved å bedre infrastrukturen er svært viktig. Det kan også føre til at det kommer nye bedrifter, for eksempel her i Møre og Romsdal”

    John-Ragnar Aarset

    John-Ragnar Aarset

  • “Satsing på samferdsel gjør vi både av langsiktige og kortsiktige grunner. Langsikt handler om investering i fremtidens velferdsstat. På kort sikt så kan det hjelpe på den voksende arbeidsledigheten vi har, så er samferdselssektoren et område hvor mange kan sysselsettes på kort sikt. Spesielt fra petroleumssektoren og maritim sektor.”
  • “Det er mange som søker seg til samferdselssektoren nå og det er bra for begge parter”
  • “når avstanden mellom bygder og/eller byer blir kortere så skjer det nesten noe ´eksplosjonsartet´ som teoretikere og analytikere ikke klarer å fange opp”
  • “Derfor er utbygging av fergefri E39 en av de største framtidsinvesteringene vi skal gjøre”
  • “Vår regjerings plan er å overoppfylle nasjonal transportplan”
  • “Samferdselsbudsjettet er nå 60 MRD neste år”
  • “Det er en grunn til at vi er på noen-og-søttiende-plass i OECDs ranking på veistandard”
  • “Neste år blir etterslepet på vei tatt ned med 1,5 MRD på vei og 0,5 MRD på jernbane, så vi er i ferd med å ta igjen etterslepet”
  • “Så vil fylkeskommunen si: ´Ja, men VÅRE veier står det dårlig til med og vi har stort etterslep´. Ja, det er mange fylkeskommuner som sliter med veiene til tross for at de har i det store og hele vært gode veieiere, men også her har vi gitt et visst handslag til fylkeskommunene slik at de kan ta unna mer av etterslepet fordi staten har økt støtten til fylkeskommunen”
  • “Vi har initiert en veireform som skal gjøre det langt mer effektivt å bygge vei gjennom et veiselskap og det kommer forhåpentligvis Møre og Romsdal til å bli en del av etterhvert”
  • “Vårt mål er at det skal ta väsentlig kortere tid før veier blir bygget i fremtiden”
  • Litt om fylkeskommunens utfordringer:
    • Skal forvalte veier, drive kollektivtransport og betale for ferger
    • “Staten skal ta et særskilt ansvar for kollektivtransporten i de ni største byområdene. Det er riktig å ikke drive omfattende kollektivtransport i alle grender og mindre byer i Norge. Der er det bilen som må være hovedstammen. Det er vi ærlig på.”
    • “I de litt mindre byene skal en la seg inspirere av de aller største byene: Samordnet areal- og transportplan, planer sammen med omlandet om transportplaner og ´bypakker´”.
    • Så litt om ferger. Møre og Romsdal er fergefylket. Et av målene er å fjerne en del ferger å få på plass bru. Så på riksveisambandet så vil vi jobbe for å bedre kommunikasjonen hele tiden. Men det viktigste i litt lenger perspektiv er et prinsipp i anbudsrundene som kommer om noen år, og det er at vi ligger til grunn lav- eller nullutslippsteknologi som driftsform. Det kommer til å koste litt på investering, men det kommer til å føre til drastiske reduksjoner på kostnad
    • …og her ligger det muligheter for norske verft i årene som kommer. Det må investeres på denne fronten.
    • Energi- og miljøkomiteen kommer til å avsløre en sak senere i dag, som handler nettopp om dette. Det de kommer med er et rammeverk for en offensiv utvikling av nye ferger i årene som kommer.
    • SLUTT

LUNSJ

Tore Tennøe:

  • Tittelen på foredraget er “Skiftende kompetansebehov”.

    Tore Tennøe

    Tore Tennøe

  • Teknologirådet skal være en slags radar for politikerne/regjeringen.
  • Teknologirådet jobber blant annet med “Norge i 2030” og andre prosjekter. Fellestrekkene er “digital teknologi”.
  • Tennøe gjennomgår en del nyutviklinger som f.eks. droner, Google Translate, 3D-printere og nye avanserte 3D- og biometri-scannere.
  • Rapport fra Teknologirådet viser at ca. 1/3 jobber forsvinner de neste 20 år som følge av teknologisk utvikling, f.eks. butikkmedarbeidere, revisorer, resepsjonister, transportfunksjonærer, telefon- og nettselgere, kontormedarbeidere m.m.
  • ….rapporten baserer seg på en amerikansk rapport.
  • Tennøe går gjennom Google Translate som et eksempel på hvordan datamaskinene “lærer” seg å bli bedre og hvordan dette kan erstatte en del arbeidsoppgaver i fremtiden.
  • Tennøe viser også frem RoboChef som eksempel på fremtidig robotteknologi.
  • Og Teslas “kjørestøtte“-funksjon.
  • Bekymring: Vekst uten jobber. Eller – er et så svart?
    • For Norge kan dette være en fordel, fordi lønnskostnadene er høye
      • Kleven kunne flytte hjem produksjon når de startet med sveiseroboter
      • General Electrics flyttet hjem sveising av rør til USA vha. roboter
    • Norge har generell høy kompetanse, og det er en fordel for oss
    • Utrolig hva en kan gjøre med små håndverksbedrifter i dag. Sunnmøre er f.eks. bygget på slike små “kjellerbedrifter”.
    • En kan få “design” over nett og IT skalert opp over nett. Det er også mulig få “crowdfunding”, altspå finansiering gjennom mange små bidrag fra hele verden.
    • En kan markedsføre på egen hånd over nett.
  • “Industriens internett”
    • Alt blir billigere og mindre, blant annet sensorer i alle former. “Making things matters less, and knowing things matters more” (The Economist)
    • Åpenhet og fart er den nye ingeniørtenkningen, ikke nødvendigvis soliditeten.
  • Livslang læring
    • Når ting endrer seg hele tiden, må vi gi folk muligheten til å endre seg.
    • Kanskje en mastergrad skal vare lenger, altså bruke lenger tid på det og jobbe ved siden av.
    • Bedrifter må sette av tid til etterutdanning og oppdatering og blir mer opptatt av å lære av hverandre
    • Utviklingen endrer også lærer- og utdanningssektoren
    • Nye måter å lære på må omfavnes
  • En trenger ikke alltid å eie, det er bedre å leie
    • Verdens største hotelldistributør (Airbnb) og verdens største taxi-operatør (über) eier ingenting.
    • Dette betyr at en kan bedre ressurser bedre
    • I Storbritannia er det en strategi der alle offentlige bygg som er ledige skal leies ut
    • MEN det er noen diskusjoner: Hvem skal da ha ansvaret? Hvem skal betale skatt? Til hvor?
  • Det er viktig med realfag og noen må kunne å lage og operere alle disse maskinene
    • Men teknologien kommer til å gjøre noe med rollene: “En pasient vil gjøre det sykepleierne gjør, sykepleierne vil gjøre det legene gjør og legene vil gjøre…?”
    • Og det er ikke alt maskiner kan gjøre. Spesielt ikke innovasjon.
  • SPM: Har du, Tennøe, noen råd om hvordan lærerutdanningen i Norge skal ta innover seg det du snakker om her?
    SVAR: Dere må eksperimentere på høyskolen også. Altså lære som dere mener det skal leves. Prøve ut nye typer undervisningsmodeller. KUN spørsmål og svar, for eksempel. Og kanskje mer personlig tilpasning. Kanskje bruke teknologi som gir umiddelbar tilbakemelding.
  • SPM: Diskuterer dere i rådet hvor skillene mellom maskin og menneskene går?
    SVAR: Hva er det maskinene ikke skal gjøre? Drepe? Kjærlighet? Omsorg? Sex? Denne diskusjonen er ikke over. Men mye av teknologien kan allerede gjøre mye av dette. Vi må ta valg her. “Jeg er en menneskeoptimist. Jeg tror vi kan gjøre en del gode valg”.
  • SPM: Vi ser at det kommer mange verktøy som vi kan bruke i personlighetstesting, blant annet et form for “Tinder” for rekruttering mellom arbeidssøkere og -givere. Men hvem har ansvaret for å si “nei”? Arbeidstaker? -giver? Politikere?
    SVAR: Viktig å vite hvordan maskinene tenker. Det er en støtte. Å bestemme seg for at mennesket alltid skal ha mulighet til å overstyre maskinene. De skal ikke bestemme. Det er et verktøy.

Ståle Økland:

  • Fremtiden for Møre og Romsdal er tema

    Ståle Økland

    Ståle Økland

  • Han har skrevet boksen “Datakrasj”
  • Det vi i alle fall kan si er at Norge er i omstilling
  • 30 000 oljejobber er borte
  • Endring rammer også andre bransjer
  • Enklere å få tak i arbeidskraft
  • Lavt rentenivå
  • Hva er usikkerheter: Oljeprisen, rentenivået i USA og Eurosonen, Kina, optimisime eller pessimisme blant fornbrukerne, evnen til omstilling og uforutsette hendelser
  • Kanskje burde vi være litt mer optimistiske
  • 3,5% arbeidsledighet er “ingenting”
  • Det som bekymrer mer er at det som skaper verdiskapning i Norge er gjerne de jobbene som forsvinner nå, nemlig oljearbeidere, oppdrett og offshore-rederier.
  • Klarer vi å erstatte oljeinntekten med noe som er like lønnsomt per arbeider? “Vi har ikke sjanse, det er helt sikkert” – sier Tennøe.
  • Så får vi håpe at lakseprisen holder seg…
  • Det er et problem at det er få jobber til dem med lav utdanning
  • Varehandelen har vært en arena for ufaglærte, men problemet nå er at dette ikke lenger er en arena. Netthandelen tar over. Det er spådd 30% færre butikker om 15 år.
  • …i dag er varehandelen 350 000 arbeidsplasser i Norge.
  • Europa og Norge blir eldre. “Eldre mennesker er fint, hadde de bare gjort noe, de kunne skapt noe, men de setter seg på kafé eller reiser til Spania”. Dette går ikke opp.
  • I USA starter man gjerne noe man kaller “second career” når de passerer 60. Vi må jobbe hardere, lengre og smartere. “Alle vet det, men ingen tør å snakke om det”.
  • “Flow vs. control”, “Speed greed”, “smarte byer”, “internet of things”.
  • …mottrend: Noen firma finner ut at grenseløs jobb hele dagen er skadelig og forverrer produktiviteten hos de ansatte (eks. VW og Mercedes Benz). Vi kommer til å måtte skille mellom “offline-” og “online-soner” i fremtiden.
  • Mottrend: Alt som er “slow”.
  • “Banking is essential, banks are not.” – Bill Gates
  • App-er som f.eks. Class Pass, Über, Airbnb m.m. kommer mer. Også Amazon Flex er et slikt eksempel
  • Nanotek, Grønn tek, helsetek m.m. kommer til å bli viktigere
  • 45 000 kriminelle handlinger på nett, men bare 361 anmeldte tilfeller i fjor. Vi har “gitt opp” å kontrollere det.
  • Natur, mat og turisme selger i fremtiden. “Ingen sitter og ser på havet, men det selger. Folk vil ha det”.
  • Nytt konsept: “Plantehotell

PAUSE TIL 14.20

Aud Tennøy

  • Miljøvennlig transport: Klimavennlige, attraktive og levende småbyer
  • “Vi pleier å si at vi ikke spår om fremtiden, vi former fremtiden”
  • “Alle byområder skal ha nullvekst i bytrafikken”
  • Byene skal bli attraktive og levende byer både for folk og bedrifter, for å tiltrekke seg folk og fordi byene skal være gode plasser å bo
  • Dette er vanskeligere for små byer enn store byer
  • Dess mindre byene er, jo større andel av reisingen foregår med bil. I Oslo er 34% med bil, i Ålesund er det 59%. I Oslo reiser hele 32% til fots. Det handler om tette byer.
  • Det er tre måter å reise mindre med bil på: Sjeldnere, blir kortere eller i mindre grad foregår med bil.
  • Miljøvennlighet handler mest om sentralisering av byene. Høy tetthet. Ikke spre byen utover. Handel, jobb og bo på samme sted.
  • “Det er uomtvistelig at jo tettere enn by er, jo mindre energi bruker innbyggerne på forflytting”
  • Kjøpesentre genererer mer bilbruk og jo større sentrene er, jo større andel bilbruk har dem, fordi de store sentrene trekker mer folk fra omlandet.
  • Ny veikapasitet fører til lenger reise og mer kø. Mer kapasitet fører til mer biltrafikk.
    • På lang sikt fører også mer veikapasitet føre til økt utbygging langt unna arbeidstakerne, altså økte pendleravstander, økt utbygging rundt byene og mer bilavhengig lokalisering. Dette fører til høyere bilandel, lengre reiser og, i tur, mer biltrafikk.
  • Mer biltrafikk fører også til dårligere forhold for dem som går og sykler.
  • Hva kan man gjøre:
    • Økte muligheter for samlokalisering med lignende bedrifter
    • Klynge
    • Bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i umiddelbar nærhet
    • Bedre tilgang på attraktive areal
    • Og når folk er det viktigste, hva kan man da gjøre?:
      • Økt tilgjengelig på ulike arbeidsplasser i regionen
      • Mer variert tilbud av attraktive boliger og boområder
      • Korte og effektive arbeidsreiser
      • God tilgang til grønt- og friluftsområder
      • Byer med estetiske kvaliteter
      • Byer med fun factor og aktivitetsnivå
      • En levende by
      • Småbyene må klare å være BY for regionen

Kristin Clemet:

  • Megatrender er temaet

    Kristin Clemet

    Kristin Clemet

  • Maktforskyvning fra Europa og USA til Asia og Afrika
  • Europa kan bli et “museum”
  • Demografisk endring. Europa bli eldre og folketallet stopper, mens i Afrika og Asia øker folketallet og befolkningen blir yngre
  • Automatisering: Robotisering m.m.
  • I Norge kommer veksten til å bremse betydelig
    • “Offentlig sektor” har vokst mye i gode tider”
    • Vi blir eldre og forsørgerbehovet øker
    • “Flyktningene kommer og det kan føre til større forsørgerbehovet”
    • Norge har høyt sykefravær
  • …så hvordan skal Norge klare å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Det mest sannsynlige scenariet er et “underskudd” på behov for innsats/BNP på 25%. Det ville vært svært ille…
  • …men hvordan løser vi problemet: “Legge til rette for økning i privat sektor og ´omstille politikken´”.
    • Mer til vekstfremmende titak, og Stortinget har sagt at en skal bruke “ekstrapengene” på forskning, utdanning og infrastruktur. Og “vekstfremmende skattelette”.
    • “Bedre skattesystem – feilkilder som i for stor grad prioriterer bolig og i for liten grad prioriterer næring og arbeid”
    • “Bedre politikk for innovasjon” – vi har lite store internasjonale bedrifter og en lav andel norskeide bedrifter. Det mangler blant annet en kapital til oppstarterne.
    • “En må gjøre noe for å få flere til å arbeide mer” – bedre og større arbeidstilbud
    • “En mer nøktern velferdsstat” – lavere kvalitetsvekst, kutt i sjenerøse velferdsordninger
    • “Hvordan skal man få mer igjen for pengene” – probat sektor: konkurranse og utdanning, offentlig sektor: Kommunereform og politireform
    • Innovasjoner kan hjelpe: Innovasjon i omsorg(ssektoren)
    • Politikken må omstille seg: Resultater, ikke ressurser, gjennomføring – ikke beslutning, langsiktig bærekraft – ikke bare her og nå
  • Avslutter positivt: Forutsetningene er gode.
    • Høy tillit
    • Velfungerende velferdsstat
    • Velfungerende markedsøkonomi
    • Grunnfestet liberalt demokrati
    • Høy velstand
    • Solid rettssamfunn
    • Høyt utdanningsnivå
    • Likestilling

KONFERANSEN FERDIG 15.35